Millennier og stolt av det!

Denne kommentaren er rettet til:
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/02/11/526545.html


Egoistiske verdensmestere med puter under armene. Overskriften på artikkelen er umulig å overse. Kanskje fordi forfatteren har brukt skriftstørrelse 44, eller kanskje fordi kommentaren som er rettet mot hvordan vi som er født mellom 1980 og 1995 oppfører oss, virker unødvendig hard og direkte. Artikkelen starter provoserende med anklagelser om at vi millennierne ikke bryr oss om annet enn iPodene våre og at vi er ute av stand til å gjøre helt elementære ting. Fortsettelsen er derimot ganske mye mildere, og jeg kan selv kjenne meg igjen i mye av det som blir sagt. Jeg er sikker på det at foreldre oppdrar barna sine på en helt annen måte nå enn det de gjorde før har utrolig mye å si. Det blir også hevdet at vi setter privatliv, familie og venner først, og at det blinde karrierejaget er på god vei til å forsvinne.

Selv tar jeg disse anklagene med godt mot og ser positivt på fornærmelser som sta, kranglete og sutrete. Jeg er vel heller viljesterk, har mye mot og er følsom. Ikke ville jeg satt karriere foran privatlivet mitt heller. Så er jeg en typisk millennier - får jeg vel heller bare være det.